Inge's Hjemmesider -- Om Bø i Vesterålen --

Tettstedene og handelssentrene Vinje, Steine og Skagen er vokst sammen. Her finner du Bø Bygdemuseum i Parkvoll lensmannsgård ved Vinjesjøen. Steine: hvor du bl.a finner Steine Grendehus med idrettshall og svømmehall. I Skagen park er det reist en minnebauta over omkomne fiskere. Det største tettstedet i Bø kommune med 1200 innbyggere (1997). Her ligger de fleste butikkene i kommunen (10 stk), Sparebank1 avd. Bø, Steine Skole, Vinje barnehage, Radio Bø, bilverksted, bensinstasjon, Delfinen restaurant og gestgiveri osv.

Bø Bygdemuseum: Her kan du oppleve kystkultur i konsentrert form. Museet ligger ved Vinjesjøen. Bø Bygdemuseum disponerer 6 forskjellige bygninger: Hovedbygningen, gjenreist etter en brann i 1907.

Lensmannskontoret som ble etablert i Bø i 1919 og lokalisert til Parkvoll. Her holdt etaten til fram til høsten 1966.

Uthus, deler av bygningen er innredet til utstillingslokale. Rorbu flyttet hit fra Nykvåg

Båthus oppført i 1985

Leid utstillingslokale til "Fotefar mot nord" Ved museet er det opparbeidet stier med flott utsikt til bl.a. Gaukværøya og Lofotfjellene. Langs nettet av stier er skulpturen "Mannen fra havet" plassert.

Skulpturlandskap Nordland: Den 4.5 meter høye skulpturen "Mannen fra havet" står å skuer utover Vinjesjøen.

Dette er kommunens bidrag til prosjektet Skulpturlandskap Nordland. Laget av kunstneren Kjell Eril Killi Olsen.

Kommuneadministrasjonen ligger på Straume, tettsted med 7 - 800 innbyggere. Straume Skole, Straume Barnehage, bilforhandler/verksted, bensinstasjon, 3 butikker, Bø Hotell, Rorbugrenda med fiskerestaurant osv. Straume naturreservat: Er et av de rikeste våtmarksområdene i Vesterålen. Langs vann og i våtmarksområdene er det et rikholdig fugleliv. Det er ca 80 vann i Bø og en rekke tjern og pytter som gir et godt grunnlag for de mange fugleartene som holder til her. På Straume er finner man et fugletittertårn der man kan stå med kikkert og se på flere ulike typer ender, rødstilk, enkeltbekkasin, strandsnipe og vipe og mange flere arter.

Gravplassen på Føre:

Bø har mange gamle gravplasser, men få av dem er utgravd. Gravplassen på Føre er derimot en gravplass hvor det har blitt gjort mange, sjeldne funn av godt bevarte gjenstander og skjeletter. Gravplassen er tilrettelagt for publikum og merket med skilt.

De eldste gravene på Føre er fra 300-tallet. Gjenstander og skjeletter er fjernet og oppbevares i Tromsø museum men selve gravene (steinkistene) er godt bevart her og kan gi deg et innblikk i disse tidlige bøfjerdingene sitt liv. De gravlagte representerer mennesker fra alle aldersgrupper og fra begge kjønn: barn, ungdom, kvinner og menn og de eldre. Alle de gravlagte fikk med seg gjenstander som viste ulike sider av livet.

Oldtidsgraver: Av de rundt 2000 registrerte oldtidsgravene i Vesterålen er 600 i Bø. 200 av disse ligger på Svinøya. Andre store konsentrasjoner av oldtidsgraver finner vi på Vinje, Føre, Fjærvoll og Hovden. Hoveddelen av funnene stammer fra perioden år 200 til 1000. Funn viser imidlertid at folk slo seg ned på Bø allerede i steinalderen for 3-4000 år siden. I 1955 ble Hellekistegravene på Føre oppdaget, totalt 12 stykker. I følge ekspertene var mennesker og gjenstander i gravene bemerkelsesverdig godt bevart. Disse tilhører noen av våre mest unike forminner.

Hovden: Det første man legger merke til her er den 33 meter høye vindmølla med 16 meter lange blad som kontinuerlig snurrer og produserer strøm til 60 husstander. De gamle kaifrontene og moloen i Hovden er fra 1899. Den praktfulle moloen er laget av handmeislede steinblokker - Et vitnesbyrd på lokal håndverkskunst og kystkultur. Moloen ble delvis ødelagt av storm i 1930. I 1950 ble den reparert, men deler av den gamle moloen ble begravd under en moderne rausmolo.

Nykvåg. Fiskevær. Fuglefjell: Brattbergene på land og øyene rundt Nykvåg har mange flotte hekkeplasser. I Bufjellet som ligger helt inntil bebyggelsen i Nykvåg hekker 5000 par krykkjer. En stor koloni med havørner holder også til i området. Nykvåg er omkranset av seks nyker, som hver er tilholdssted for ulike fuglearter. Den største av disse nykene er Fuglnyken ca 100 meter høy. De andre fuglefjellene ved Nykvåg heter Gårdsnyken, Engenyken, Måsnyken, Teisten og Spjøten. I disse fuglefjellene finnes lomvi, toppskarv, en stor koloni sjøpapegøyer, lundefugler, terne, fiskemåke, havsvale m.fl. Den 3,5 km lange rullesteinsstranda mellom fiskeværene Nykvåg og Hovden er en av de største og vakreste i sitt slag i Nordland.

Bø kirke står på gården Bø. Det kan synes litt underlig at hovedkirken står på et så lite sted, men Bø var tidligere et viktig rorvær/fiskevær. Under de store fiskeriene bodde fiskerne i rorbuer på Bøholmen, en liten holme og eggvær. Det er funnet flere gravplasser fra Vikingetiden her, så Bø var alt den gang et kjent sted.

Kirken var opprinnelig rødmalt, men i 1917 ble den malt hvit. Etter den siste restaureringen i 1970 - 1971 ble kirken igjen malt rød. Det endelige «bevise» for at kirken skulle være rød er et maleri som henger i våpenhuset i kirken, malt av presten Fredrik Nikolai Jensen, sokneprest i Bø fra 1854 - 1863. Maleriet som ble gitt til kirken i gave av Jensens oldebarn i 1979, viser kirken i forrige århundre, rødmalt.

Den 7. januar 1971 ble Bø kirke gjenåpnet av biskop Bjarne Weider.

I 1940 ble det i Hadsel presetearkiv funnet en oversikt over kirkene og prestene i distriktet fra 1690. Av dette dokumentet fremgår det også at det er den 6. kirken som står på gården Bø.

Første gang vi hører om kirke i Bø er i 1381. Dette fremgår av oldebrevene «Diplomatarium Norvegicum». Den første kirken ble trolig bygd omkring år 1340. Hvis vi regner med at kirkene varte ca 100 år, ble det bygd ny kirke ca 1440 og den tredje ca 1540. Den fjerde kirken ble bygd i 1639 av jektskipper Reinholdt Christiansen fra Røsnes og Mads Petersen fra Nord Vinje. Om den kirken heter det i 1690 at «den er ednu temmelig ved mact, efter som den forgangen aar blev tjærebredd»ª.

I 1734 ble så den femte kirken bygd, litt østenfor der kirken står nå. Den fjerde kirken varte altså rundt 90 år.

I 1822 startet arbeidet med den kirken som står i Bø i dag. Det var ranværingen Ole Pedersen Bang som sammen med 7 andre arbeidet på kirka. Dagslønnen var 1 ort (80 øre), men Ole P. Bang hadde 1 ort og 12 shilling (kr. 1,20). Han var tømmermann og smed og smidde både lås og hengsler til kirken. Den 8 august 1824 ble kirken innviet av Nordlendenes (Nord-Norges) første biskop, Mathias Bonsach Krogh, som også var sokneprest i Alstadhaug.

Det er plass til totalt 370 personer i kirken.

Kirken ble kjøpt av kommunen 1. januar 1908 for kr. 4250,- og ble restaurert det samme året for ca kr. 5000,-.

Den eldste beskrivelsen av Malnes kirke finner vi i et gammelt dokument fra 1589.

På grunn av forfall ble Malnes kirke i 1829 revet og flyttet fra Malnes (Hovden) til Eidet. På Eidet ble kirken bygd av tømmer, men uten tårn. Den gamle Malnes kirke var privateid, men mot slutten av 1880-årene ble kirken kjøpt av Malnes sokn.

Palmesøndag den 7. april 1895 ble den nye kirken innviet til bruk av biskop Bøckman.

Den nye kirken er en langkirke med sitteplasser for 320 personer, og bygget etter tegning av byggmester Gunther, av kirkebygger Scheistrøen fra Namsos.

Av kirkens inventar nevnes:

Orglet er det gamle orglet fra Bø kirke. Orglet var ferdig restaurert i 1974, og utvidet fra 10 til 16 stemmer.

Kirkeklokkene ( fra 1932). Den eldste kirkeklokken finnes oppbevart ved Tromsø museum.

Altertavlen ble gitt i gave til kirka i 1953 , og motivet er hentet fra Matt. 14,22 - 33, og malt av E. Løvholt.

Den gamle altertavlen som er fra 1783 stod i mange år i kirkens tårn-fot. Motivet er den korsfestede Kristus, med Moses og Aron på hver sin side av Kristus. På 1970-tallet ble altertavlen restaurert og ble plassert i selve kirkeskipet .